I denne teksten vil eg vurdere og informere om eit utdrag fr\u00e5 romanen \u00abMorfar, Hitler og eg\u00bb<\/a> av Ida Jackson som er \u00e5 finne i \u00abRein tekst\u00bb av Foreininga !les. Sj\u00f8lve romanen er gitt ut av forlaget Aschehoug<\/a> i 2014.<\/p>\n

Dette er ei bok som gir uttrykk for Ida sine opplevingar rundt oppdaginga av at hennar morfar var SS soldat og redakt\u00f8r for \u00abGermaneren\u00bb, den norske SS-avdelinga sitt ideologiske tidsskrift. Dermed kan ein seie at det er ein biografi som b\u00e5de handlar om morfaren til Jackson, Per Pedersen Tj\u00f8stland, og forfattaren sine tankar og refleksjonar rundt dette.<\/p>\n

Dette er eit verk som skil seg tydeleg ut fr\u00e5 andre biografiar og romanar om andre verdskrig, og som dermed blir interessant p\u00e5 ein heilt annan m\u00e5te. Ida Jackson inviterer oss med p\u00e5 ei reise inn i ho sj\u00f8lv der ho slit med \u00e5 foreine den gode, trygge morfaren sin og denne SS-soldaten ho gir det meir distanserte namnet Per Pedersen. Ho tek oss med fr\u00e5 starten d\u00e5 ho kom over ein Wikipedia-artikkel om morfaren som avsl\u00f8rte noko ho n\u00e6rmast aldri hadde h\u00f8yrt om f\u00f8r.<\/p>\n

Det er modig \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 dele familiehistoria p\u00e5 den m\u00e5ten ho gjer. Ikkje berre m\u00e5 ho kjempe mot familiemedlemmer som ikkje \u00f8nskjer at dette kjem fram, ho er og inne i ein sorgprosess over tapet av morfaren og legg ut om seg sj\u00f8lv p\u00e5 ein m\u00e5te mange andre ikkje ville v\u00e5ge, b\u00e5de draumar og tankar vert detaljert skildra.<\/p>\n

Eg synest spesielt desse innslaga av draumane hennar gir teksten ein heilt ny dimensjon og f\u00e5r den til \u00e5 verke langt meir interessant og spennande enn den elles ville vore. For all del, mykje av det andre stoffet er og godt, men det kan i lengda bli tungt \u00e5 ta inn all informasjonen om SS og krigen. Dette er ei bok som og gir ein pusterom og som eg meiner kan vere aktuell for mange av dei (inkludert meg) som tykkjer at krigsromanar ofte blir sv\u00e6rt tunge til trass for interesse for temaet.<\/p>\n

Forfattaren formulerer seg p\u00e5 ein jordn\u00e6r og lett m\u00e5te som og gjer det lettare \u00e5 kome seg gjennom stoffet, og draumane er med p\u00e5 \u00e5 skape nysgjerrigheit og spenning rundt kva svar ho i ettertid har funne. Dei er og med p\u00e5 \u00e5 dra lesaren inn i nettet av kjensler og forvirringar som forfattaren opplever: \u00abMorfar har brun skjorte og jernkors i knapphullet. Han har skitten hjelm og s\u00f8lete st\u00f8vler. Han klemmer meg slik han pleide \u00e5 klemme meg \u2013 altfor hardt. Jeg vet jeg m\u00e5 sp\u00f8rre ham om krigen, men jeg greier det ikke. Jeg er glad for \u00e5 se ham. Jeg gr\u00e5ter mot SS-uniformen hans.\u00bb<\/p>\n

Alt i alt kan eg ut fr\u00e5 utdraget eg har lese konkludere med at dette er ei bok eg gjerne kunne tenke meg \u00e5 lese. Dette er mest av alt grunna det interessante nye konseptet der vinkelen er ein helt annan enn hos andre b\u00f8ker om same tema, og det faktum at den og er forholdsvis lettlest.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skuleelev Kristine Bastlien i klasse 2STB ved \u00d8len vidareg\u00e5ande skule har skrivne ein omtale av eit utdrag fr\u00e5 Ida Jacksons bok, «Morfar, Hitler og jeg».<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":479,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1126","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"acf":[],"yoast_head":"\n